«Bleak House» er  en bok skrevet av forfatteren Charles Dickens. Den forteller om hvordan advokater på hans tid kunne manipulere og forlenge både rettssaker og klientforhold nærmest i det uendelig. Evige kostnader - uten resulter. 

Dickens' 1800-talls-London var selvfølgelig annerledes og forskjellig fra hvordan vi har det nå - men likevel tror jeg vi hadde kunnet kjenne oss igjen i mange ting - samfunnets deling - slit og gleder. En spennende bok.

Samtidig er det aldri tvil om at han skildrer et samfunn som var «råttent til beinet».

Hans sterke kritikk av sider i rettssystemet  - førte til at dette delvis ble endret i 1870.

Hvordan systemet i Norge var på den tiden kjenner jeg ikke noe særlig til. Men at det heller ikke her - alltid var rettferdighetens ånd og praksis som rådet - er vel svært sannsynlig.

Men i dag - i Norge - er samfunnet fremdeles  «råttent til beinet» ?

Det som er helt sikkert - er at vi har det mye bedre. De fleste av oss. Men problemet med at så mange har det mye bedre - er at vi nesten begynner å tro at ALLE har det mye bedre. 

Og det stemmer ikke.

Det begynner faktisk i mange sammenhenger å bli vanskeligere å få rettferdighet i rettsystemet vårt nå - enn det var før. Den gang visste vi at det var eliten - de med penger og makt - som styrte alt. Vi fant oss i urettferdighetene - og hjalp hverandre. Vi hadde til og med politiske partier som så dette. 

Nå er det ingen som tror  at systemet svikter - med den følge at gjengen med uniformer og sorte kapper kan begå ulovligheter så ofte de vil - i dette «verdens beste land» - uten at det får konsekvenser for dem.

Jeg må igjen understreke at dette gjelder selvfølgelig ikke alle sammenhenger og kappekledde - kanskje til og med et mindretall. Men likevel altfor mange. 

Den teknologiske utviklingen har også ført til at systemet kan skape rutiner og nødvendigheter som er like fjerne og uforståelige for oss vanlige borgere i Norge i dag - som jussens regler og bestemmelser var for folk flest i Charles Dickens London.

Forskjellen i dag er jo også at selv de som engang viftet med røde flagg og ropte rettferd for alle - er blitt med i gjengen. Politikere som har plikt til jobbe for rettferdighet - lukker øynene og snur ryggen til problemene. «Vi bor jo i verdens beste land».

Disse politikerne har selvfølgelig lov til å tro at disse tankene mine - er helt i det blå - og nærmest konspiratoriske - og ikke engang verdt å ta alvorlig. Selvfølgelig - en gang til.

Jeg har hørt det endel ganger. 

Men når jeg da ber om et møte hvor jeg lover å ta med dokumenter som beviser - dokumenterer - disse alvorlige anklagene - eller? - de kan få understreket for seg selv - at dette er jo bare tull - da slutter kontakten. 

Dette er det nemlig ingen som «vil vite noe om». Jeg kan nevne haugevis med navn som har feiget ut når vi tilbyr dem å legge sannheten på bordet. Jeg kan jo forstå reaksjonene når jeg vet - at de vet - at det i mange av disse sammenhengene er kameraten - partifellen - eller bankforbindelsen - som står på listen over dem som burde straffes med fengsel. Men likevel?

I en aktuell sak har vi holdt på i over tredve år - uten at noen har brydd seg. Og ut i fra de konsekvenser dette har fått for den/de som har vært offer for disse overgrepene - ville mange av dem få strenge fengselsstraffer - i alle fall - hvis man skal følge  loven om offentlig tjenestemenn.

Men dette er jo ikke bare jeg som har påpekt. Noen har til og med en slik status i samfunnet at han får komme til med sine «konspiratoriske» tanker i selveste Rogalands Avis.

09.09.2002 var det et stort oppslag i Rogalands Avis hvor advokat Arvid Sjødin uttalte seg i forbindelse med Birgitte-saken. Han hadde fått vite at DNA-analyser fra Østerrike utelukket at fetteren var Birgitte Tengs drapsmann.

Tittelen over nesten to sider var: 

Å bli siktet i Norge er den største ulykke som kan ramme et menneske

Og videre i teksten under: 

Du kan ikke stole på rettssystemet i Norge, det har jeg etterhvert forstått!

. . . og -  

Vi lever i en stat hvor staten er til for seg selv og dens tjenestemenn, ikke for borgerne. Folk i dommer-kapper kan gjøre de alvorligste feil, uten konsekvenser for dem selv!

 - - - - -

Dette var jo kjempebra. Endelig var det noen som våget - å ta bladet fra munnen! Bra RA - og bra Arvid Sjødin. Ytringsfriheten lenge leve!!!

Allerede 15 år tidligere visste vi det samme. Men det er også noen år siden 2002. Tidene har forandret seg. Systemet skrues fastere. Løse skruer skiftes. «Vær varsom» plakter settes opp der du minst venter det. Har du en mening som utfordrer de etablerte offentlige meningene er du ikke lenger berettiget til å uttale deg.

- - - -

Vi ville ha en annonse om lanseringen av Stavangeraviså - i RA. Men det viste seg å være umulig. Svaret fra Rogalands Avis kom 4. mars 2021:

Jeg skrev et returbrev og ba RA om å konkretisere hva som var galt? I dag er det gått over en måned siden jeg sendte dette brevet. Muligens var også brevet mitt litt for «konspiratorisk» - jeg har iallefall ikke fått noe svar. 

Spørsmålet blir da - ganske enkelt - hvor i alle verden skal vi gå med de alvorlige anklagene våre - når hverken politi - rettsvesen - politikere eller Rogalands Avis vil hjelpe oss til å få frem sannheten. 

Aftenbladet tok inn annonsen?

Varsomhet kan være en dyd. Men er det kanskje etterhvert også blitt noe å gjemme seg bak?         RM

Advokater - 

«Bleak House» og Rogalands Avis

T-SKJORTE?

STAVANGER

A

VISÅ

stavangeravisaa@gmail.com

Eg e sinte!

I denne omgang dreier det seg i stor grad om å undersøke terrenget. 

Se hva muligheter og  tiltak som går an å få til  .  .  .  

Ved eventuelle demonstrasjoner kunne det kanskje være en idé og bære like T-skjorter.

Så lenge ingen våger å snakke med oss - må vi forsøke å finne løsninger  som gir omtale.

Maktens beste våpen for tiden er den digitale kommunikasjon  som frir dem fra enhver fornuftig diskusjon. 

HEI ERNA

Vi har en rekke ganger fortalt deg om overgrep - gjort av dine offentlige tjenestemenn. 

Enten så svarer du ikke eller så henviser du oss til politi og rettsvesen. 

Men når det da er POLITI OG RETTSVESEN som utfører disse overgrepene - hva gjør vi da?

Har du lest straffeloven om offentlig ansatte tjenestemenn?