Borgerlønn?

Hva hvis det hadde vært borgerlønn i Norge under Korona epidemien?

4. april 2020 skrev Sven Egil Ondal  

(Fripenn - Stavanger Aftenblad) en artikkel med tittelen:

Redd for økonomien? Vaksine er tilgjengelig!

Han skrev bl.a.: En grunnlønn for alle, såkalt borgerlønn, vil tette det store hullet i samfunnets sikkerhetsnett for alle som er midlertidig ansatt, jobber for en app, er tilkallingsvikarer eller jobber for seg selv – ja, for alle når alt rakner, slik som nå.

Hvis alle hadde en garantert grunninntekt på 2G, rundt 200.000 i året, ville mye av angsten som meldte seg 12. mars, vært borte. Det ville blitt trangere tider, men ikke katastrofe. En grunninntekt, eller borgerlønn, ville vært for økonomien det sterke lunger er for helsen. Den vil også sørge for livgivende sirkulasjon i det lokale næringslivet ved at etterspørselen holdes oppe.

I BOKEN Borgerlønn forteller journalistene Ingeborg Eliassen og Sven-Egil Omdal om hvordan dette skal kunne ordnes:

Hva om alle fikk en fast inntekt fra staten, uten forpliktelser eller krav? Ville mange slutte å 

jobbe? 

Ville flere etterutdanne seg, engasjere seg i frivillig arbeid - eller kanskje starte egen bedrift? 

De nærmeste årene vil føre med seg teknologiske endringer som vil fjerne mange arbeidsplasser. Roboter truer jobbene til både butikkmedarbeidere, reiseagenter, sjåfører og fondsmeglere. Stadig flere skyves ut av et arbeidsliv som 

ikke trenger dem lenger. Velferdsstaten som skal sørge for dem, er under press. For å unngå et framtidig sosialt sammenbrudd må vi tenke nytt om forholdet mellom arbeid og kapital, fritid og velferd. Det er her den gamle ideen om borgerlønn har fått ny aktualitet. Mange land eksperimenter allerede med denne formen for samfunnslønn, og kjente gründere som Elon Musk og Bill Gates diskuterer borgerlønn med nobelprisvinnende økonomer verden over. 

Forfatterne Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen tar den internasjonale diskusjonen om borgerlønn hjem. Blant politikere, forskere, fagforbund og næringsliv i Norge er meningene delte, men det er viktig at vi tar debatten nå. Vi har ikke råd til å la være.

Den 16. april 2019 - skrev Susanne Heart en lang og overbevisende artikkel om det samme i Morgenbladet:

Derfor trenger verden borgerlønn – og slik kan vi innføre den

En borgerlønn på drøyt 200 000 kroner til alle vil utjevne forskjeller, effektivisere byråkratiet, bedre folkehelsen, redusere kriminalitet, øke produktiviteten og fremme demokratiet – uten å slå hull på statskassa.

Tar vi bort desperasjonen fra pengene forsvinner mange av våre samfunnsproblemer helt av seg selv.

I en artikkel i Finansavisen 27.08.17 ble Trond Mohn - en av Norges fremste næringslivsledere spurt om hva han hadde å si om borgerlønn?

Økt selvfølelse med borgerlønn

– Ideen er god, det er viktig at folk får en følelse av at de betyr noe, sier Trond Mohn, en av Norges fremste næringslivsledere.

Se det for deg. I sentrum av en middels stor norsk by sitter Anders på en benk og søker inspirasjon til sitt nye gründerprosjekt. Han vil gjøre noe for de eldre og får noen lyse tanker når Klara på 80 år sliter seg over brosteinen med den vaklende og upraktiske rullatoren. I matbutikken gjør finansanalytiker Fredrik innkjøp til skolekorpsets lotteri. Robotene har inntatt finanssektoren og Fredrik har gått ned til en 50 prosents stilling for å kunne være en større del av ungenes fritid. Og felles for alle tre; de får borgerlønn av staten.

– Det er mulig vi må utvide begrepet arbeid. Kanskje foreldres innsats innen korps og fotball burde væt definert som arbeid, sier Mohn, som er viden kjent for sin gavmildhet til klubber og organisasjoner landet rundt.

– Jeg vil ikke avvise borgerlønn. Det er noe vi må vurdere.

I samme artikkel uttaler også professor Ove D. Jakobsen, leder for senter for økologisk økonomi og etikk ved Nord Universitetet - seg om saken:

Borgerlønn kan spare samfunnet for et voldsomt byråkrati

Han tenker på ressursene som blir frigjort ved at ingen lenger trenger å finne ut hvem som fortjener et stipend eller hvem som oppfyller kravene til for eksempel uføretrygd.

– Det vil også ta bort stigmatiseringen fra det å være arbeidsledig og å gå på Nav. Fritid er et positivt ladet ord, mens arbeidsledighet er det motsatte. Egentlig har vi en form for borgerlønn allerede med for eksempel statsstipend. Det er høyt aktet og er i prinsippet det samme som borgerlønn, sier pofessoren.

– Grunnlønnen gir en trygghet til å bli mer kreativ og skapende. Med dagpenger fra Nav får du ikke lov til å jobbe, mens borgerlønnen oppfordrer til å skape noe. Det gir også en mulighet til å være mer sosialt aktiv og mer engasjert i lokalsamfunnet, sier han.

(Debattinnleggg i Stavanger Aftenblad 6. november 2019) 

Grunninntekt for å holde alle økonomisk over vannet

– også kalt borgerlønn, en garantert inntekt til alle som ikke jobber – er ikke å slenge penger ut av vinduet, snarere er det en investering i landets borgere sier  Sjur Cappelen Papazian Eventansvarlig, BIEN Norge BIEN (Basic Income Earth Network) Norge er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon stiftet for å fremme borgerlønn og være et nettverk for å forbinde dem som er interessert i borgerlønn. Vi fremmer borgerlønn slik den er definert av UBIE (Unconditional Basic Income Europe), en grunninntekt som er universell, individuell, ubetinget og høy nok til å kunne leve et verdig liv.

Han sier videre: En slik omlegging vil kanskje koste penger, men det vil bli enda dyrere å la være – spesielt på sikt. Det dreier seg når alt kommer til alt om hva man ønsker å prioritere.Det blir stadig klarere at arbeidet for en bedre fordeling av våre felles ressurser og den grønne transformasjonen må gå hånd i hånd om vi skal klare å foreta oss de kutt i klimagassutslipp vi er forpliktet til gjennom Parisavtalen.

Saken er at vi lever i en verden med stadig større økonomisk ulikhet, der mange mennesker ikke bare ser at levestandarden deres er i ferd med å forverres, men også muligheten til å tjene til livets opphold. Dette er bekymringsverdig, især tatt i betraktning av at vi mer enn noen gang må jobbe sammen for å redde klimaet.

Elon Musk er også tilhenger

Tesla-grunnlegger Elon Musk har ved flere anledninger snakket varmt om borgerlønn.

- Hvem skal betale innbyggerne lønn når robotene har overtatt alle jobbene? undret Musk i et intervju.

Det er etterhvert blitt en labyrint å gå - for å få rettighetene sine

I Debatt 1 - 1. mai 2017 

hadde Lars Kjelkenes Giæver et innlegg:

Borgerlønn som menneskerettighet!

Borgerlønn handler om borgernes rett til trygghet. Mat, vann, klær og tak over hodet. FN sier det nevnte er grunnleggende behov og en menneskerett. Ifølge Bill Gates, Elon Musk, en håndfull nobelprisvinnere i økonomi og Miljøpartiet De Grønne er borgerlønn en mulig løsning når robotene overtar og arbeidsmarkedet automatiseres. Borgerlønn er ikke lenger en utopisk tanke, men kanskje den eneste riktige måten å møte framtiden på.

For det er vanskelig å komme utenom at dagens system, sammen med effektiviseringen digitaliseringen gir, vil gi oss utfordringer om vi ikke gjør strukturelle endringer. Allerede i dag ser man hvordan overskuddet samler seg på få hender. Når en håndfull mennesker eier mer enn halvparten av verdens befolkning, så er det et sykdomstegn. Det økonomiske systemet er i ferd med å få blodpropp. Pengene må i sirkulasjon, og borgerlønn som en universell løsning kan bidra til bedre likestilling, styrke arbeideres rettigheter og skape løsninger for framtiden.

I Namibia ble det innført en forsøksordning på borgerlønn. Kvinner startet opp eget jordbruk og endte opp som uavhengige og selvstendige, lønnsnivået i området økte. Det bidro til at menn ikke kunne gjøre kona avhengig av deres inntekt, og på den måten måtte mannfolk oppføre seg skikkelig for å beholde sin kone.

Her hjemme har det flere ganger fremkommet at folk ikke tør å si ifra om ukultur i bedrifter de er nyansatte i. Det er for risikabelt å sette kontrakten på prøve når du ikke ha noe å falle tilbake på. Dermed blir de ansatte en del av systemet og kan ende opp med å godta ting de misliker. Dette ble nylig avslørt på et økologisk slakteri i Frankrike. Borgerlønn kan bidra til at arbeidstakere tør å stå opp mot urett, og ikke finner seg i alt.

Den engelske forfatteren Thomas Paine 

(1737–1809) presenterte det første forslaget om en universell, vilkårsløs grunninntekt i sitt essay Agrarian Justice fra 1796. 

Ifølge ham er jorden i sin ubearbeidede form et felleseie, og derfor bør alle medlemmene av et samfunn motta en grunnkapital som kompensasjon for det som er blitt fratatt dem gjennom etableringen av den private eiendomsretten.

Martin Luther King Jr’. I Birmingham, 1963.

Martin Luther King jr. 

hadde også et brennende ønske om å gjennomføre noe liknende i USA. Se spalten til høyre.

Dette har vært et tema lenge og mange partier har det på valgprogrammene sine. Men ingen har egentlig gått inn for det for full musikk. Saken er heldigvis ikke bunnet opp i politisk farge eller den tradisjonelle tenkningen høyre/venstre sak.

Kanskje er det nå på tide at noe skjer omkring dette. 

Da er det vel bare å sette igang?