I land etter land skapes mer og mer fattigdom. Også i Norge. Du blir ikke ekstremist uten at du er blitt presset ut i kulden. Ikke har noe - ikke har noen. Da blir spørsmålet: Hva skal du leve av - for? Og du søker til dem som er villige til å gi deg både tilhørighet og mat. Du har ikke noe annet valg. 

Vi risikerer at kampene som skulle foregått i stortinget og kommunestyresalene - ender opp i gatene!

Det er kanskje vel dramatisk å sammenlikne lojaliteten som mange offentlige tjenestemenn har til etatene sine - sjefene sine - med nazistenes krav om underkastelse. Men konsekvensene av denne lojaliteten har skapt store problemer for tusenvis av nordmenn og ødelagt livet til veldig mange. 

Dyrking av lojaliteten til institusjon og regime (noe som det til stadighet oppfordres til) er en ekstrem nasjonalistisk måte å tenke på - og i høyeste grad udemokratisk. Denne lojaliteten er ikke bare noe du har - den er noe du er pent nødt til å ha for å holde på jobben eller for ikke å ødelegge hele din økonomiske fremtid. 

Om en demokratisk nasjon skal stå sammen om noe - er det på bakgrunn av fornuft, rettferd og omsorg - ikke regimets ordrer og regler.

Vi har mange forskjellige partier som vi velger inn på bakgrunn av det de tror på - idealene de har. Da skal ideene kjempes frem. Det skal ljome i kommunestyresalen og stortingssalen. Urettferdighet og overgrep skal ikke tåles. Istedet ser vi en gjeng som er mer opptatt av å skaffe seg posisjoner - gi blaffen i idealene - og bli ‘’enige’’.

Når du blir overkjørt av NAV og barnevern - varsler - og ikke får noen hjelp av hverken rettsvesen eller politi. Når du blir overkjørt av bankveldet og heller ikke her får noen hjelp av rettsvesen og politi. Når du blir overkjørte av rettsvesen og politi  . . .  

Når viljen til å hjelpe deg totalt mangler i alle organer som er skapt for å hjelpe hva gjør du da? Mange opplever det.

Og ikke minst - alle de som bedriver herverk på velferdssam-funnet som ikke blir straffet. Sakene dysses ned og plasseres bevisst i glemmeboken. Når vi forsøker å få et overblikk over alt som har skjedd omkring dette - er det ganske sjokkerende. Hvordan kan dette få lov å fortsette og fortsette?

Hadde det bare vært slik at vi kunne si - som det offentlige alltid sier når feil blir oppdaget - ‘’men det var før det - vi har lært av  våre feil’’. Sannheten er bare - at det har de ikke. 

Myndighetene ved politikere, rettsvesen, politi og sosialvesen - har skapt fattigdom og ulykke hos tusenvis av norske borgere.

Og når de benekter dette og sier at vi tar feil - og vi spør om å få et møte hvor vi kan få dokumentere det vi hevder - lukker de øynene og snur ryggen til. Selvfølgelig.

NESTE SIDE        FORRIGE SIDE