Noe er råttent i de nordiske bankene
skriver Hjertaker og Jakobsen i en kronikk 20.11.19. Det har vel neppe forandret seg på siden da - vil jeg tro
Det er på tide å stille spørsmål om norske banker, lovverk, påtale- og tilsynsmyndigheter er rigget for å beskytte samfunnet mot kriminalitet i stor skala, skriver de videre. Nordiske finansforetak er blitt en attraktiv kanal for hvitvasking.
Hvitvaskingsskandalene i de nordiske bankene vil ingen ende ta, og nå er også Norge involvert. Islandske medier avslørte at fiskeriselskapet Samherji skal ha bestukket namibiske politikere og tjenestemenn gjennom DNB og skatteparadisselskaper for å tilegne seg fiskekonsesjoner.
Hele 70 millioner dollar skal ha strømmet til og fra skatteparadisselskaper med ukjente eller tvilsomme eiere gjennom konti i norske DNB. To ministre i Namibia og konsernsjefen i Samherji har gått av etter avsløringene.
Staten ber DNB legge alle fakta om hvitvaskingsskandalen på bordet
Har nordiske banker et særlig problem?
Samtidig som DNB-saken traff norske medier, raste aksjene til de svenske storbankene SEB og Swedbank etter en dokumentar om hvitvasking vist på SVT onsdag 20. november. Dokumentaren knytter ikke bare Swedbank til hvitvasking i Baltikum, men også til brudd på amerikanske sanksjoner mot Russland.
Danske Bank var i 2018 midtpunktet for det som sannsynligvis er verdens største hvitvaskingssak. Mer enn 200 milliarder euro gikk gjennom bankens filialer i Estland, i kontoer med ukjente eiere. Noen måneder senere ble det kjent at Swedbank var involvert i en lignende skandale knyttet til hvitvasking av russiske penger gjennom Baltikum. Finske Nordea er også under etterforskning for å ha sluppet gjennom nesten 800 millioner dollar i mistenkelige transaksjoner.
I DNB-saken vet vi foreløpig ingenting om hva som har foregått internt i DNB eller i kommunikasjonen mellom DNB og Økokrim. Det kan vise seg at DNB tidlig vurderte Samherji-transaksjonene mellom skatteparadisselskapene Esja Seafood Limited og Cape Cod FS som mistenkelige og rapporterte dem inn til Økokrim. Det er mulig at Økokrim lenge har hatt en pågående etterforskning.
Medier: Islandsk fiskegigant brukte DNB til å sluse penger via skatteparadiser. Hvor har det sviktet?
Det er godt mulig at både DNB og norske tilsynsmyndigheter har handlet i henhold til sine rutiner. I så fall gir det enda større grunn til bekymring, for hvor har det sviktet da?
De svært mistenkelige overføringene til skatteparadis fikk foregå i minst syv år før DNB terminerte kundeforholdet. Dette skjedde ikke som et resultat at bankens interne hvitvaskingsarbeid, men først da amerikanske Bank of New York Mellon nektet å gjennomføre en av DNBs transaksjoner til et av skallselskapene. Dette gir grunn til å anta at også andre kriminelle kunder og suspekte transaksjoner går under radaren.
Det er på tide å stille spørsmål om norske banker, lovverk, påtale- og tilsynsmyndigheter er rigget for å beskytte samfunnet mot kriminalitet i stor skala.
Har bankene gode nok rutiner og nok ressurser til å fange opp, undersøke og rapportere mistenkelige transaksjoner?
Har Økokrim og Finanstilsynet nok ressurser til å følge opp rapportene og gjennomføre etterforskning innen rimelig tid?
Er tersklene for høye for å stoppe en transaksjon, avslutte et kundeforhold og reise tiltale?
Har dagens hvitvaskingsregelverk en hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom finansinstitusjonene og offentlige myndigheter?
- - - -
Vi undrer oss over - hvis dette er sant - hvordan i all verden slike ting har det kunnet foregå over så lang tid i- uten å bli stoppet? Kan det ha en sammenheng med de vi forteller om på side 5 - elitens kamp om å krafse til seg milliardene. - Har alle en hånd i pengesekken?
MONEY FROM HEAVEN
Det finnes mye som blir sagt om banker som forbryter seg. Det vi vet er at det stort sett bare blir snakk. Sjelden eller aldri får noen konsekvenser av disse handlingene.
Det blåses opp og etterpå legges det i glemselens bok.
Det er det vi i Stavangeraviså er opptatt av. Hvordan klarer disse sammenhengene å vri seg unna straff og konsekvenser?
Høsten 2019 kom dette i media:
19. juni 2020 sto dette å lese i NRK
Nye regler i dag:
Så mye kuttes inkassosalærene
Fra høsten (2020) blir det kraftige kutt i beløpene inkassoselskapene kan legge på regningene når de inndriver småkrav. Kuttene blir mindre enn det regjeringen opprinnelig foreslo. Mange bilister som ikke har betalt småkrav som bompenger har opplevd at regningene vokser hurtig over tid på grunn av gebyrer og salærer. Fra kommende høst halveres satsene.
Et samlet storting står bak ønsket om å stramme til gebyrer og inkassosalærene kraftig.
Prisen på purregebyr, inkassovarsler samt betalingsoppfordringer for krav under 500 kroner halveres fra 1. oktober i år. For krav over 500 kroner og opp til 2500 kroner reduseres satsene mellom 10–30 prosent.
– Veldig mange har fått en usikker økonomisk situasjon og mange sliter. Da kan vi ikke ha en situasjon der selskapene kan ta seg overbetalt for å drive inn gjeld, sier justisminister Monica Mæland.
Hun sier at på grunn av den teknologiske utviklingen så har det blitt mye billigere å saksbehandle inkassosakene - fordi flere oppgaver er automatiserte.
Justisminister Monica Mæland og regjeringen vedtar i dag nye inkassoregler som gjelder fra kommende høst.
Bransjen frykter konkursras
Aleksander Nordahl, som er leder for Virke inkasso sier til NRK at de frykter et konkursras som en følge av de nye reglene – og er kritisk til at regjeringen nå hasteinnfører regler han mener den ikke i tilstrekkelig grad kjenner virkningene av.
– Dette er et hastevedtak som vil føre til konkurser, oppsigelser og avviklinger i bransjen, sier Nordahl.
NRK har vært i kontakt med flere inkassoselskaper som mener regjeringens opprinnelige forslag vil føre til en økt grad av automatisering og færre ansatte til å ta imot telefoner.
Justisminister Monica Mæland avviser at regjeringen har trommet gjennom endringene uten noen tilstrekkelig vurdering av konsekvensene.
– Nei, jeg mener vi har gått grundig til verks. Det har vært en arbeidsgruppe som har sett på dette, og vi jobber med et større lovforslag knyttet til inkassoloven. Disse gebyrene vet vi i dag er altfor høye. De må reduseres, og det er et samlet storting og et samlet politisk Norge som står bak, sier Mæland.
men . . .
Salærkuttene som i dag vedtas av regjeringen er likevel ikke like kraftige som de som ble foreslått, hovedsakelig på grunn av innspill fra Finanstilsynet. Hvorfor skal finanstilsynet bestemme over de folkevalgte?
Inkassoselskapene er kanskje den største årsaken til at halve Norge lever med problemer. Årsakene til at folk havner i disse gribbenes klør er så mange - og sikkert over halvparten er uforskyldt - f.eks. i forbindelse med konkurser o.l. Disse gribbene som svever over oss - er etter hvert blitt så mange at man kan knapt se himmelen lenger. Hvordan har de fått lov å holde på - på denne måten - i alle år? Og ødelagt livet til mange mennesker?
At de i det hele tatt får lov og drive slik innkrevingsbutikk for banker og andre - er uforståelig - spesielt på bakgrunn av at de i de fleste sammenhenger har fått kjøpt kravet til en brøkdel av prisen fra de opprinnelige kreditorene. Hva om denne prisen ble tilbudt skyldneren?
Eksemplene er mange på groteske utslag av dette systemet. Bl.a.:
Rentekrav på 22 øre ble til over 4000 kroner etter inkasso.
Tre bompasseringer på Svinesund ble til - 5164 kroner
Vet du mer om dette - eller har andre liknende historier å komme med. Send dem på mail til: stavangeravisaa@gmail.com
NR. 1
SIDE 15
Videre
nedover i
denne spalten
vil det bli plass til
info, nye saker, eksterne lenker, evnt. annonser, quotes og annet.
Kortversjon av artiklene til venstre
Noe er råttent i de norske bankene
De svært mistenkelige overføringene til skatte-paradis fikk foregå i minst syv år før DNB terminerte kundeforholdet. Dette skjedde ikke som et resultat at bankens interne hvit-vaskingsarbeid, men først da amerikanske Bank of New York Mellon nektet å gjennomføre en av DNBs transaksjoner til et av skallselskapene. Dette gir grunn til å anta at også andre kriminelle kunder og suspekte transaksjoner går under radaren.
Så mye kuttes inkassosalærene
Det er på tide å stille spørs-mål om norske banker, lovverk, påtale- og tilsyns-myndigheter er rigget for å beskytte samfunnet mot kriminalitet i stor skala.
Fra høsten (2020) blir det kraftige kutt i beløpene inkassoselskapene kan legge på regningene når de inn-driver småkrav. Kuttene blir mindre enn det regjeringen opprinnelig foreslo. Mange bilister som ikke har betalt småkrav som bompenger har opplevd at regningene vokser hurtig over tid på grunn av gebyrer og salærer. Fra kommende høst halveres satsene.
Salærkuttene som i dag ved-tas av regjeringen er likevel ikke like kraftige som de som ble foreslått, hovedsakelig på grunn av innspill fra Finans-tilsynet. Hvorfor skal finans-tilsynet bestemme over de folkevalgte?
Om «manglende kapasitet»
Når det skjer en straffbar handling - er det den som forbryter seg som får rett - hvis politiet ikke vil etterforske p.g.a. manglende kapasitet.
Dette fører da til at eventuelle ulovligheter i saken - som kunne ført til et motsatt resultat - ikke kommer frem.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være ulovlig å la være å etterforske. Dette er ganske utrolig. For ikke å si uhyggelig.
Manglende kapasitet?
Vi vet alle at dette i mange tilfeller ikke dreier seg om «manglende kapasitet» - men om ren uvilje til å røre mange saker - av redsel for å blottlegge grove feil - gjort av det offentlige - som helst skulle glemmes.
Er det mangel på folk - må folk ansettes. Det viktigste med et demokrati er at folk ikke føler seg trødd på av myndighetene.
Skylder politiet på mangel av penger «for å få kapasitet» - og ikke får - er det rett og slett som å fortelle oss at makten ikke er interessert i rettferd og demokrati - og at alle skal ha like rettigheter.
Jeg vet det finnes regler og paranteser som gir politiet anledning til å bruke dette begrepet for å forsvare at de lukker øynene og snur ryggen til.
«Manglende kapasitet» - det går ikke an å si det i slike sammenhenger. Det er ulovlig og straffbart ikke å yte rettferdighet overfor ALLE - og i høyeste grad umoralsk. Tenk deg konsekvensen hvis all urettferdigheten som staten o.a. begår skulle kunne skjules bak «manglende kapasitet til å oppklare».
NAV - osv. - osv. - osv - osv. - osv?
Og ikke minst at myndig-hetene skulle kunne VELGE hvilke saker som er «greie» å ta opp? Dette er ikke demokrati og rettferd.
Dette er slik politistater oppfører seg. Det dreier seg ikke lenger bare om lov og juss - det gjelder generelle menneskerettigheter - medmenneskelighet.