- Tar du penger ut av vanlig sparekonto og kjøper kombinasjons-fond gjør du bankene enda feitere enn de allerede er sier han videre. Han understreker at bankene tar seg langt bedre betalt for kombinasjonsfond enn de gjør for andre spareprodukter. 

Han får langt på vei støtte fra økonomiprofessor Ola Kvaløy ved Universitetet i Stavanger:

- Bankene tar seg veldig godt betalt for kombinasjonsfondene, når det er forvaltningskostnader på 1,2 til 1,5 prosent. Kundene kan nok av og til være uvitende om hva de faktisk betaler for, sier Kvaløy til Aftenbladet.

- Blir vi bankkunder lurt av bankene?

- Nei, jeg vil heller si at finansrådgiverne er mer selgere enn rådgivere, sier Kvaløy.

Selger - ikke rådgiver

Dette er også et hovedpoeng for Reid Krohn-Pettersen:

- Hva er forskjellen på han som skal selge deg bil og han som skal selge deg Odin-fond? spør Krohn-Pettersen - og svarer selv:

- Ingen forskjell. Selgeren i Sparebank 1 SR-Bank tilbyr deg å kjøpe Odin-fond, fordi det er dét han har å tilby og fordi det er dét han tjener penger på. Den såkalte finansrådgiveren er en selger, som hver eneste uke og måned blir målt på hvor mange kredittkort, forsikringer og fond han klarer å selge, sier sjeføkonomen.

Veldig liten innsats

- Hvorfor er det solgt kombinasjonsfond for fire ganger mer enn det er solgt aksjefond for? Bankene ser at de tjener veldig mye, med veldig liten innsats, på å få deg over i kombinasjonsfond, sier sjeføkonomen.

Han legger fram eksempler fra flere banker, som viser at kombinasjonsfondene har pengene plassert i kontanter og i bankenes egne fond.

- I praksis betyr dette at bankene har minimalt arbeid med disse fondene. Likevel tar de seg betalt som om dette var aksjefond med aktiv forvaltning, sier han.

Alle bankene like ille?

Krohn-Pettersen mener at bankene heller burde rådet kundene til å investere penger i indeksfond, som følger utviklingen på børsen. Der er forvaltningskostnaden for kunden mellom 0,2 og 0,5 prosent, altså langt lavere enn for kombinasjonsfondene.

Sjeføkonomen vil for øvrig ikke henge ut noen banker som verre enn andre.

- Alle er i samme bås, ingen er verre eller bedre enn andre. Men det er påfallende at bankene er utrolig flinke til å passe på at der hvor de tjener penger, der er det ikke priskrig. Og hvorfor skal de sette ned prisene, når Ola og Kari aksepterer de høye kostnadene? spør Krohn-Pettersen retorisk.

Mange vil ha råd

Han hevder for øvrig at Norsk Familieøkonomi ikke har noe direkte å tjene på å kritisere bankene på denne måten. Firmaet tilbyr ikke selv spareprodukter, men kan eventuelt tjene på at flere tegner seg som medlemmer for å få rådgivning.

- Vi kritiserer bankene fordi det er svært få andre som gjør det. For eksempel er Forbrukerrådet utrolig stille på dette området, mener Krohn-Pettersen.

- Vi har 20 - 30 telefoner daglig fra medlemmer som lurer på hva de skal gjøre med sparepengene sine, sier han.

I og med at innskuddsrentene nå er historisk lave, tyder alt på at utviklingen med flytting av penger ut av banksparing vil fortsette.

- Jeg regner med at bankene har et voldsomt trøkk i disse dager. Derfor er det ekstra viktig at folk er bevisste og ikke lurer seg selv ved å tro at den de møter i banken nødvendigvis gir gode råd, sier Reid Krohn-Pettersen til slutt.

Sluttkommentar

Denne artikkelen ble skrevet for over 5 år siden - og vi vet at mange kom i uføret både før og etter dette - på grunn av banker som tenkte mer på egen profitt enn å gi kundene rett informasjon og hjelp.

Det er den ene siden av saken. Det som kanskje er mye verre - er hvordan disse menneskene - som fikk problemer - ble behandlet av rettsvesenet og advokatene sine. Hvor dommere og advokater av redsel for egen posisjon i forhold til banker og pengemakt - bindinger og kameratskap - ga bankene fritt leide gjennom anmeldelser og rettssaker. Forfremmet løgner og forsømmelser til sannhet og  rett. 

Og ikke minst - noe som er minst like uhyggelig - eller kanskje heller mer komisk. Det er etablert en slags tro på at når advokater begår alvorlige tabber kan de anmeldes til advokatforeningen? Til sine egne? 

Det som vi vet etter å ha erfart denne gjengen i mange år og sammenhenger er at her - er det også første prioritert å bevare standens rykte som rettferdig-hetens forsvarere. Og heller lukke øynene for hendelser som kan rokke ved dette. Og når alle - dommere og advokater - er enige om at dette er veien å gå. Da er det ikke lett å være den lille mann. 

Da nytter det nemlig heller ikke å kontakte Erna eller Monica. I disse sammenhengene er nemlig rett det som makten bestemmer skal vær rett. Og når det ikke finnes noe organ som kan fronte denne gjengen - da blir det ganske håpløst.

Nå er det 2021

Har Sbanken lykkes med sin antigribbkampanje?  Eller?  Det kommer vel an på hva intensjonene med kampanjen var. 

Og om man er spesielt glade i  råe digitale kundeopplevelser?

DNB vil kjøpe Sbanken for 11,1 milliarder kroner

DNB tror deres markedsandel i boliglånsmarkedet og sparing vil stige ved kjøpet. Selskapets styre anbefaler tilbudet, og så langt har DNB mottatt forpliktelser fra 29 prosent av aksjonærene i Sbanken, inkludert Altor som eier 25 prosent av Sbanken. Beløpet er 29,8 prosent høyere enn gårsdagens sluttkurs. Ifølge meldingen er det også 49,8 prosent høyere enn gjennomsnittskursen justert for utbytte de siste seks månedene. DNB kjøpte torsdag aksjer tilsvarende omtrent 5,3 prosent av aksjene og stemmerettene i Sbanken.

Kan få til mer sammen

– Nå har vi en mulighet til å samle to av Norges råeste kompetanseklynger på digitale kundeopplevelser til et stort innovativt miljø på tvers av kontorene våre i Bergen og Oslo. Vi kan få til mye mer sammen enn hver for oss, og vi kan skape Norges beste kundeopplevelser – uansett bransje, sier Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB.

Det er nok mange som gleder seg.

Men ikke alle!

Kundene raser etter oppkjøpsmeldingen:     

«Håper de tar til fornuft»

Nyheten om DNBs oppkjøpsønske skaper raseri og trusler om kundeflukt fra Sbankens kunder i sosiale medier. – Jeg tror de vil bli positivt overrasket, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen. Samtidig understreker Sbanken at den fortsatt ikke er kjøpt opp.

Det er en tabbe, mener en rekke kunder. I skrivende stund (15.04.21) var det over 1.500 kommentarer på Sbankens  Facebook-sider:

«Det verste som kan skje. Blir dette en realitet, skifter jeg bank!», skriver en kunde.

«Dersom dette innebærer at en tvinges over på DNBs nettbank/kundeservice/ betingelser-  blir det definitivt bankbytte», skriver en annen.