Tggg
Om å lukke det åpne samfunnet
For å understreke at det ikke er bare her i landet vi går med frysninger i ryggmargen overfor hva som kan skje - tar vi med noen ord fra dem svenske forfatteren Anders R. Olsson. Han skrev en bok i 2009 om hvordan det hele veien gjøres forsøk på å lukke samfunnet ved unødvendig og farlig overvåking og kontroll.
Her et lite utsnitt fra boken:
Den infrastruktur for tele- og datakommunikasjon som nå bygges opp kan utnyttes for å skape den mest effektive politistat som noensinne har eksistert. Ingen vil egentlig ha en slik stat, men utbyggingen foregår likevel med uforminsket styrke.
Jo lenger vi venter med å diskutere hvilke krav som må stilles til samfunnets tekniske og juridiske infrastruktur, desto vanskeligere blir de politiske kriser som uunngåelige vil følge av en ukontrollert utvikling.
Å lære av historien?
Mens flere og flere blir fattige i dette landet - blir politiet større og større og får mer og mer makt.
Nye sikkerhetsforanstaltninger i alle retninger forkynnes som nødvendige av etatens menn og kvinner.
Og politikerne logrer. Det virker som om kriminaliteten i første rekke skal stoppes ved mer vold og kontroll - enn ved det som var intensjonen alle partier etterhvert ble enige om - mer likhet i samfunnet - omsorg og kamp mot fattigdommen.
Tragedien er at det heller ikke er noe nøytralt organ som kan kontrollere realiteten i det PST og politiet forøvrig påstår er nødvendig.
Men det er ikke bare i vår tid dette har vært et problem. Forskjellen er vel kanskje bare at politikerne logrer mer i dag enn før.
Faren med dette i det daglige er jo at politiet og rettsvesenet i større grad kan begå ulovligheter uten at noen må ta ansvar for handlingene.
Makten regjerer uten ansvar for det de gjør.
Under noen referanser om dette - fra «gamle dager».
Kan et styrket politi hindre kriminalitet?
Vil sentralisering av ordensmakten skape mer lovlydighet? Er vi tjent med at politiet blir mer uavhengig av de politiske myndighetene?
Thomas Mathiesen svarer nei til dette. Han hevder at vi trass i myndighetenes forsikringer om det motsatte, har fått et mer opprustet, sentralisert og militarisert politi. I hans bok Politikrigen (1979) tok han opp disse problemene.
Vi gjengir her deler av siste avsnitt i boken.
Det er intet belegg for å hevde at en generell styrking av politiet reduserer kriminaliteten. Kriminaliteten har sammenheng med helt andre og dypereliggende samfunnsmessige forhold.
Likevel bygger man altså på denne forutsetning i en meget sterk opprustning og styrking av «politiets posisjon» Og det kan man åpenbart fortsette med lenge. Utviklingen som tegner seg for årene som kommer er derfor denne:
Mens det tradisjonelle straffesystemet - og især fengselssystemet - som sagt kritiserer, utvikles - jeg hadde nær sagt «i skyggen» av denne kritikk - et nytt nett av kontrollformer ute i samfunnet.
Dette kontrollnettet innbefatter kontrollformer fra TV-overvåking på T-banestasjoner og i supermarkeder via telefonavlytting, engasjering av store vaktselskaper for omfattende samfunnsoppgaver, hemmelig overvåking på halvpollitisk grunnlag - og fram til almen overvåking gjennom utviklingen av politiet. I politiske konflikt- og krisesituasjoener, som vil komme, kan disse overvåkingsformer og ikke minst politiets - settes inn for politiske formål.
Sagt med andre ord: I en tid med kritikk av de tradisjonelle straffeformer, forplanter eller «eser» kontrollformene ut i sam-funnet. Politiutviklingen er en del av denne tendens.
Av den grunn, ikke minst, er fortsettelse og styrking av opposisjonen mot politiutviklingen maktpåliggende.
Samfunnets pansrede neve
I november1933 sprang bevæpnede politisoldater fra Statspolitiet rundt i sentrumsgatene i Porsgrunn for å banke opp folk og sette det de kalte «Rampebyen» på plass. Er dette det nærmeste vi kommer gatekamper med organiserte fascister i norsk historie? Menstadslaget i 1931 er berømt, men Meierislaget i 1933 er nærmest helt ukjent, selv om det var like dramatisk og voldelig og kan hende like farlig som Menstad-slaget.
Lørdag kveld var det enda større folkemengder i byen. Både politimesterens oppfordring til folk om å holde seg hjemme og Statspolitiets forsøk på å rydde gatene hadde liten effekt. Ved halv elleve-tida om kvelden angrep politiet en stor folkemengde som kom nedover Storgata. Det viste seg å være publikum som hadde vært på kino for å se på en film med Maurice Chevalier.
Blant dem som fikk kjenne politiets køller var blant annet Høire-ordfører Carl P. Wright og en av byens mest kjente forretningsmenn – Chr. S. Hanssen.
Statspolitiet glemte ikke nederlaget i Menstadslaget i 1931. I «Samfunnets pansrede neve», boka om det han kaller «den harde tradisjonen i norsk politi», forteller historikeren og Porsgrunnsmannen Per Ole Johansen at «flere av statspolitibetjentene (som var med på Meierislaget) var med i Menstadslaget. Den julingen de fikk den gangen var ikke glemt med det første. ‘Husk Menstad, gutter! Husk Menstad!’, ropte en av dem da Statspolitiet rykket ut i Porsgrunn under melkestreiken. (…) De harde i politiet næret et sterkt ønske om å gjenopprette politiets ære etter nederlaget i 1931.»
I 2018 var det 85 år siden Meierislaget fant sted. Det er fortsatt ganske utrolig å tenke på at det har sprunget tungt bevæpnede politisoldater rundt i gatene i Porsgrunn for å banke opp demonstranter. - Eller er det ikke det?
NR. 1
SIDE 13
Videre
nedover i
denne spalten
vil det bli plass til
info, nye saker, eksterne lenker, evnt. annonser, quotes og annet.
I ARKIVET
- har vi samlet flere sider med stoff som forteller oss hvordan politi, retts-vesen og politikere svikter.
Ta en skikkelig titt. Kjenner du deg igjen i noe av dette - så ta gjerne kontakt.
Kanskje det verste av alt - dette er bare en liten del av det hele.
Det kan være du får lyst til å gi opp halvveis.
Ikke gjør det -
for disse sidene forteller oss om tragedier etter tragedier - som offentlige ansatte tillitsmenn har skapt. Det er viktig å vite - hvis vi skal kunne gjøre noe med ulovlighetene.
Våre folkevalgte står og ser på uten å gjøre noe. Lukker øynene og snur ryggen til.
Og det skjer igjen og igjen.
«Det er ikke mitt bord!»
Historien forteller oss
Nåtidens verden, som er fylt med et hav av aksjer, obligasjoner og statsgjeldbevis, vil alltid være utsatt for økonomiske stormer, som vil gjøre millioner av mennesker hjemløse og arbeidsløse.
Spekulasjon er blitt et verdensproblem - ikke bare et økonomisk spørsmål, men også et sosialt og politisk problem.
Historien forteller om at opphavsmennene til disse katastrofene takket være et korrupt samfunn redder seg i land - rikere og mektigere enn noensinne.
Kr. Fr. Brøgger (1943)
At et stort antall nordmenn gjorde seg skyldige i grove krigsforbrytelser på norsk jord under andre verdens-krig, har hittil ikke vært en integrert del av den norske krigshistorien. For første gang fortelles historien om disse krigsforbryterne.
Under andre verdenskrig opprettet NS-regimet og den tyske okkupasjonsmakten en rekke organisasjoner som skulle operere i Norge med norsk personell.
En av disse var Statspolitiet, der flere hundre nordmenn tjenestegjorde. Enheten skulle særlig etterforske og slå ned på motstands-virksomheten i landet i tillegg til å drive grense-kontroll.
I Statspolitiet utviklet seg et brutalt miljø og de norske polititjenestemennene utførte ugjerninger som savner sidestykke i norsk historie.
Boka gir inngående opplysninger om de ufattelige overgrepene som ble begått ved hovedkontoret i Oslo, samt ved lokalkontorene i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
HAR DU NOE PÅ HJERTET?
Ta kontakt med STAVANGERAVISÅ:
stavangeravisaa@gmail.com