Det har alltid vært og vil nok dessverre alltid være  kriminelle grupper og personer som forbryter seg. Derfor har vi politi og rettsvesen. De ordner opp.

Men når politi og rettsvesen forbryter seg - da er det ingen som gjør noe. Da lukkes munn, øyne og ører.

Det er ganske utrolig. Sak etter sak - helt fra krigens tid - og sikkert lenge før det - rulles opp. Det avdekkes et statsapparat fullt av bevisste overgrep mot borgerne av landet. Justismord i mengder og overlagte forsøk på å skjule feil og svikt i systemet gjennom å hemmeligholde det som har skjedd.

Og spør vi advokatene - «almuens hjelpere» - får vi bare beskjed om  - at - slik er det bare!

Barnevernet blir dømt for brudd på menneskerettighetene - i sak etter sak, namsfogder som lyger og trakasserer folk, et NAV som ved hjelp av politi og rettsvesen etterforsker og setter i fengsel uskyldige mennesker - advokater som underslår fakta og lar være å gjøre jobben sin p.g.a. bindinger til hverandre og dette korrupte systemet. 

Også Kiellandulykken - blant mange liknende ulykker hvor myndigheten sitter med ansvar for mangelfull oppfølging - forsøkes holdt hemmelig og ved det forbryter de seg mot en masse mennesker. Det er ganske utrolig. 

Apropos Kiellandulykken. Jeg leste i Stavanger Aftenblad 30.03.21 (Tommas Torgersen Skretting) en artikkel omkring dette - hvor han avsluttet med følgende:

- - -

Hemmelighold og arroganse

Kiellandsaken har i altfor stor grad vært preget av en ugjennomsiktig teknisk arroganse, som om man tenker at dette er et spørsmål for noen som tilhører en engere krets. Her er hemmeligstemplede rapporter. Bedrevitende fagfolk. Komplisert språk. Klausulert underlagsinformasjon. Bevis som er gått tapt, eller som er blitt destruert, mye allerede sommeren 1980. Her er norske parter som til tross for gjentatte oppfordringer nekter å gi fra seg dokumenter til franske sakkyndige - selv om dette kanskje kunne gi oss nye svar.

123 mennesker mistet livet 27. mars 1980. Kielland er ikke et teknisk spørsmål. Kielland er et spørsmål om moral og rettferdighet.

Norge sviktet altså de overlevde og de etterlatte. Det visste nok Magne og de andre som var ombord fra før. Alt det som har plaget dem - de bakenforliggende årsakene, hvem som hadde ansvaret for at det gikk galt. Ansvar var ikke engang endel av mandatet til kommisjonen - at det som kunne bidra til at disse kunne få noen gode år med troverdige svar. Det lar riksrevisjonen ligge.

Det er ikke grunnlag for noen ny gransking. «Myndighetene gjorde en grundig jobb med å klargjøre årsakene til ulykken».

Forstå det den som kan.

- - - 

Ja hvorfor er det sånn? Vi vet jo at mange av disse sammenhengene lager egne regler og paranteser - for å omgå lovverket. Og for at dette ikke skal oppdages - og for å holde på folks lojalitet og tiltro til systemet - gjelder regelen: hemmelighold - hemmelighold - hemmelighold for enhver pris. 

Hvorfor er det ingen - hverken media eller myndighet som vil rydde opp i dette. Det skjer om igjen og om igjen. Når det nye skjer - har vi «glemt» det gamle. Og det er jo da - i alle fall nesten - foreldet.

For er ting foreldet - da er det ingen forbrytelse vi trenger å være opptatt av lenger - for det var før det. Nå har vi lært av våre feil.  Vi har til og med nedsatt en kommisjon til å ta seg av det. Punktum.

Det er en uendelighet av saker. Vi har stabler av dokumenter liggende som kan bekrefte dette.

Og det stopper jo ikke. Alt gjentar seg på samme uredelige vis. Jeg kan ikke tro det jeg hører og ser. Det er uhyggelig.

Vi har sendt brev på brev til både Erna og Monica om dette -  ordføreren i Stavanger - politimestre og rettsvesen. 

Jeg regner med at de også leser aviser. Derfor er det ingen hemmelighet lenger at norske myndigheter oppfører seg pill råttent. Fortidens Erna og Monica gjorde heller ingen ting.

«Pill råtten» er du - når du får beskjed om at ting du har ansvar for er gjort alvorlig galt - og istedenfor å rette det opp - forsøker å skjule og hemmeligholde forbrytelsen.

Hvorfor er det ingen som tar tak i dette?

Hvorfor vil ingen svare oss?  - Hvorfor det er slik?

Hvorfor vil heller ingen fortelle oss - hvorfor ingen blir dømt for slike dokumenterte overgrep mot befolkningen.

Det er så mye - at jeg er redd det kan bli for mye å etterforske. 

Jeg venter på ordene: «Sakene mot NAV - politiet og rettsvesenet i anledning NAV-skandalene - blir dessverre å henlegge på grunn av manglende kapasitet».  Sånn er det bare. Det burde vel kanskje være greit. Det jo allerede en slags standard.

Finnes det virkelig ikke politikere som skjønner at dette bærer galt avsted? Og at vi graver oss dypere og dypere ned i elendigheten. Er det ingen som våger å ta opp disse tingene. Er det bare status og karriere står i hodet på denne gjengen? Det har holdt på i mange - mange år uten at noen har brydd seg. Det er en skam,

Svik på svik.

Til slutt vil jeg også ta med et annet svik - kanskje det alvorligste. Det gjelder «forsvarssaken». I stedenfor å gjøre Norge til et eksempel i kampen for fred og frihet - gjør hemmelige avtaler med USA og Nato oss - til et naturlig førstemål for bomber fra Russland. 

NRK skriver: Sist uke gikk tre russiske atomubåter samtidig opp gjennom halvannen meter tykk is ved Frantz Josefs Land. Avstanden mellom dem var bare tre hundre meter. Dette skulle vise hvor godt ubåtene kan navigere under den beskyttende havisen. Fartøyene er utstyrt med atomraketter, og skal garantere at et eventuelt atomangrep mot Russland blir gjengjeldt.

Russiske medier skriver at de amerikanske bombeflyene i Norge utgjør en spesiell trussel. De kan angripe russiske ubåter mens de er mest sårbare på vei ut fra basene på Kolahalvøya (sitat slutt).

Et naturlig første bombemål 

- ikke fordi vi er den fremste «fienden» - men fordi vi blir brukt som spydspiss i dette kappløpet om å være først med det verste. Vil vi være det? Ingen forteller oss noe om dette. Hva skjuler seg i bunkerne rundt omkring i landet. Vi vet ikke alt - men russerne vet det. De fleste av oss liker heller ikke hverken å snakke eller å høre om det.

Vi kan være uenige om mangt i forsvarssammenhengene - men ingen liker vel å bli plassert som et «første bombemål».

Og når vi da også vet at dette i høyeste grad er profittorientert. Dette er big business. Mange tjener uhorvelig med penger på dette «hemmelige samarbeidet» for «fred og frihet».

Vi vet i alle fall at lover brytes. 

Hva i all verden er det vi finner i oss i?

USAs stormaktspolitikk i Arktis øker faren for en alvorlig atomulykke i Norge. I Tromsø kan konsekvensen for kommunens innbyggere bli alvorlig, om det verste skulle skje.

I et intervju med NRK 08.04.21 sier Ann Helen Jakobsen fra bygda Tønsvik  utenfor Tromsø

– Skjer uhell ofte? Kjører de rundt med en atombombe eller er det kun snakk om atomdrevne motorer? Man kan ikke forvente at folk har denne kunnskapen, sier Jakobsen.

Politikerne tvunget til å si ja

Før Forsvarets rapport ble levert i mars i år, sto det politiske Tromsø i en årelang dragkamp mot regjeringen.

Kommunestyret sa først nei til anløp av reaktordrevne fartøy ved Tønsnes. Det tviholdt de på det i halvannet år. Men i oktober i fjor snudde de. Eller gjorde de det?

– Vi mener at vi ikke har snudd, sier Jarle Heitmann.

Han er gruppeleder for Arbeiderpartiet i kommunestyret. Heitmann mener politikerne ikke hadde noe de skulle sagt, at kommunen var pliktet til å si ja etter mottaksplikten. Den innebærer at eieren av havnen, i dette tilfellet Tromsø kommune, er pliktet til å ta imot fartøy og tilby dem tjenester.

– Frem til i fjor sa vi nei med bakgrunn i en unntaksregel om at den militære aktiviteten ikke må gå på bekostning av annen aktivitet. Etter å ha fått mer informasjon kunne vi ikke lenger bruke denne regelen, sier Heitmann.

Dermed sa politikerne også ja til USA. Et USA som stadig ser mot nord.

Rapport: Vet ikke konsekvensene

Mellom 2015 og 2019 var det en nær firedobling i anløp av reaktordrevne fartøy i Norge, før anløpene i 2020 igjen gikk ned.

For at Nato skulle kunne bruke havnen i Tromsø, i tillegg til Haakonsvern utenfor Bergen, måtte Forsvaret lage en risiko- og sårbarhetsanalyse. Den skulle blant annet kartlegge konsekvenser av ulykker i tromsøområdet og anbefale tiltak.

Analysen ble levert i mars, og holdt hemmelig. Den er gradert. 

NRK har fått innsyn i en ugradert versjon.

Her vises det tidlig til strålevernets advarsler om den økte trafikken. Faren for en katastrofe øker.

Ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern legger reaktordrevne fartøy i dag til havn. 

Økningen i anløpene gjør sjansen større for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. For eksempel grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann og alvorlig reaktorhavari, heter det i rapporten.

Det er her den lille bygda Tønsvik nå blir en brikke i stormaktenes bevegelser til havs. Men en brikke i spillet – som i ytterste fall – kan bli fatal. Hva da også med Haakonsvern og -  Bergen? 

Rapporten sier at ingen vet konsekvensene av evnt. Uhell?

Skal vi lukke øyne og ører for det som skjer? Hvem bestemmer omkring slike saker: Militærvesenet eller de folkevalgte? Eller kanskje er det USA - eller NATO?

Men det er det selvfølgelig ingen som vil svare på?

Er dette demokrati?                                                                                RM

Hva er galt med Norge?