Første betingelse for ro og orden er at lov og rett respekteres av de med makt. At vi kan stole på myndighetene. 

«Det er politikerne som er de største skurkene», sier tilhengerne til Trump - «spesielt eliten oppe i Washington D.C». 

USA er et land med et system som ikke evner på ta vare på sine innbyggere. Da blir det konsekvenser. Den skjulte voldsmann - der som i mange andre land - staten.

Før og under den siste verdenskrig var det en aktiv ikkevoldelig gruppe i Tyskland som delte ut flygeblader mot nazismen. Bevegelsen ble kalt den Hvite Rose. Flere av deltakerne ble etterhvert arrestert og dømt til døden. Faren til to av dem som ble henrettet  - Robert Scholl - så tidlig farene som lå i nazipartiets ideologi - og forklarte den etterhvert store oppslutningen om Hitler på følgende måte:

 

Historien forteller mye om hvordan fortvilelse fører til revolu-sjoner, terrorisme og kriminalitet. De fleste land i verden har hatt og har styringssystemer som skaper fattigdom og urettferdighet. Dette gjelder selvfølgelig også USA - før Trunp. At det er ytterliggående høyrekrefter med våpenmakt som skaper mest uro nå er sikkert sant. Likevel vil det være uansvarlig å glemme de mange millionene av mennesker - både i USA og ellers i verden - som ikke har noe liv - på grunn av fattigdom og vanstyre i det enkelte landet. 

Det er lett å skylde på de ekstreme bevegelsenes vold og terror for derved å kunne skjule myndighetenes egne feil.

Et demokratisk lovverk gir ingen sikkerhet for et rettferdige styresett. Vi vet veldig godt at lover kan misbrukes av de forskjellige maktsentraene i landet - så lenge de får anledning til det. Spesielt fordi alle de politiske partiene er lojale mot systemet - og derfor lar ting skje uten å sjekke om det rett eller galt. Understreket ved at politi og rettsvesen som er satt til å håndtere lover og regler - og oppdage feil - også svikter. 

Folkevalgte er forbausende lite opptatt av offentlige ansattes maktmisbruk - og gir dem anledning til å bryte lovene uten noen form for reaksjon.

Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol. Dette handler om personer som eksempelvis blir siktet, tiltalt eller dømt. Noen fengsles, til tross for at de er uskyldige, i uker og måneder.

Vi som bor i «verdens beste land» må finne oss i ganske mye - fordi maktsammenhengene får styre butikken som om det ikke var noe folkedemokrati - bl.a. også på grunn manglende etisk grunnlag for hvordan lovene skal tolkes. Firkantheten regjerer.

Istedenfor å hjelpe - ha omsorg - så er mange i de forskjellige etatene mer opptatt av å finne ting som gir grunnlag for å avslå hjelp. Og at lojaliteten til makten og systemet er større enn lojaliteten til lov og rettferd - omsorg og kjærlighet - grunnet forskjellige former for avhengighet og bindinger. 

«Innbyggerundersøkelsen 2019» 

viser ifølge NRK at tilliten til norske topppolitikere er pa et bunniva og  at antallet som oppgir å ha prøvd å påvirke en avgjørelse på Stortinget – utover å bruke stemmeretten – har økt med 75 prosent fra 2013 til 2019.

I samme periode har tilliten til stortingspolitikerne falt.

Respondentene skal svare på hvor stor tillit de har til at politikerne arbeider for innbyggernes beste, på en skala fra null til 100. I 2013 fikk politikerne 56, i 2019 får de 46.

Dette er femte gang undersøkelsen lodder stemningen på hvor stor tillit innbyggerne i Norge har til offentlige tjenester, institusjoner og politikere.

Undersøkelsen er gjort av Kantar TNS på oppdrag for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) blant et representativt utvalg av befolkningen over 18 år. Undersøkelsen er sendt til 40.000 respondenter som er trukket tilfeldig fra Folkeregisteret. 7134 har

svart.

Dette må vi snu!

NESTE SIDE           FORRIGE SIDE

I ARKIVET 

- har vi samlet flere sider med stoff  som forteller oss hvordan politi, rettsvesen  og  politikere svikter. 

Ta en skikkelig titt. Kjenner du deg igjen i noe av dette - så ta gjerne kontakt.

Kanskje det verste av alt - dette er bare en liten del av det hele. 

Det kan være du får lyst til å gi opp halvveis. 

Ikke gjør det - 

for disse sidene forteller oss om tragedier etter tragedier - som offentlige ansatte tillitsmenn har skapt.  Det er viktig å vite - hvis vi skal kunne gjøre noe med ulovlighetene.

Våre folkevalgte står og ser på uten å gjøre noe. Lukker øynene og snur ryggen til. 

Og det skjer igjen og igjen.

«Det er ikke mitt bord!»

For å understreke alvoret se også .  .  .  .