Konklusjon
Alle disse politiske engasjementene (over) ble det ingen ting av. Sælevik har ikke fått fem øre i erstatning utover de 1.2 mill. han fikk i 2006. Han er ikke bare et offer for falske anklager. Kanskje mest av alt er han et offer for et rettsvesen som ikke fungerer. Ikke minst fordi saken startet i 1993 - og den psykiske belastningen dette har vært for ekteparet - gjennom alle disse årene. Det er en skam.
ARKIV
SIDE 19
Nytt nei til å publisere Frode Berg-rapporten
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) avslår onsdag morgen et ønske fra alle partiene på Stortinget om åavgradere en kortversjon av EOS-utvalgets rapport om Frode Berg-saken.
I et brev til Stortingets presidentskap skriver forsvarsministeren at hensynet til skjerming av nasjonale sikkerhetsinteresser veier tyngre enn hensyn som skulle tilsi avgradering.
– Anmodningen fra Presidentskapet om å avgradere EOS-utvalgets sammendrag av sluttrapporten kan derfor ikke etterkommes, skriver Bakke-Jensen.
Det er andre gang at forsvarsministeren avslår Stortingets ønske om offentlighet rundt deler av rapporten fra EOS-utvalget, som er Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene.
Rapporten er i sin helhet gradert etter sikkerhetsloven.
Offentligheten får heller ikke vite om EOS-utvalget har avdekket eventuelle kritikkverdige forhold i saken om Frode Berg, som ble dømt til fengsel i Russland for spionasje til fordel for Norge. VG
Husker du saken mot Geir Sælevik?
14. desember 2006
Knusande dom mot Sælevik
Karmsund tingrett har tala. Geir Sælevik (50) frå Fitjar sit ribba tilbake etter å ha tapt den lange og bitre striden mot familien.
– Eg er både skuffa og overraska over at retten ikkje har trudd på verken oss eller vitna me førte. Dommen er som eit ekko av motparten sine anførslar, seier Sælevik.
I tingretten saksøkte Sælevik mora, begge systrene og ein svoger for årelange konspirasjonar, sabotasje og forfølging. Erstatningskravet var på over fem millionar kroner. I staden må han ut med over 600 000 kroner i saksomkostnader. I tillegg er avtalen om eigedomsrett til familiegarden heime i Sælevik kjent ugyldig. Retten legg blant anna til grunn at Geir Sælevik har forfalska mora si underskrift på den tinglyste tilleggsavtalen som gav han kjøpsopsjon på familieeigedomen fram til 2010.
Han undrar seg over retten si vurdering.
– Det var jo eg som engasjerte skriftsakkyndig. Hadde eg forfalska underskrifta er dette noko eg ville ha halde meg klar, seier han.
Sælevik-saka har røter heilt tilbake til 1993. Det starta med Sælevik si eldste syster (45) sine påstandar om at Geir Sælevik hadde utsett ho for vald og seksuelle overgrep. Dette skal ha skjedd frå systra var sju år og heilt opp til 17-18-årsalderen. Forholdet vart meldt til politiet i mars 1994, kort etter ein intern eigedomstvist i familien.
Så snudde det
Etter to års etterforsking la stadsadvokaten saka vekk «etter bevisets stilling». Fem år seinare omgjorde riksadvokaten denne avgjerda og la saka vekk som «intet straffbart forhold».
Tidlegare i år (2006) vart Geir Sælevik og kona Inger Johanne Dybvik tilkjent 1 200 000 kroner frå Staten som erstatning og oppreising for uretten dei har lidd etter saksbehandlingsfeil og forfølging av politi og påtalemakt.
– Sett i lys av den ferske dommen frå Karmsund tingrett er erstatninga eit pinleg kapittel, seier motparten sin advokat, Haldor Tveit.
Advokat Elden:
Noe av det verste
jeg har sett
Mann (50) levde med overgrepsanklager i syv år. - Ingen grunn til erstatning, mener regjeringsadvokaten.
- Dokumentene fra påtalemyndighetene i denne saken er preget av mangler og manglende kontroll. Dessverre er det noe jeg har sett i mange saker, men i Geir Sæleviks sak er dette satt i system. Jeg har sjelden sett en sak hvor dette har ført til så store personlige belastninger som for Sælevik og hans kone, sier advokat John Christian Elden til iBergen.no.
Saken ble først henlagt etter bevisets stilling, men ble av riksadvokaten i 2001 omgjort til «intet straffbart forhold».Både Sunnhordland forhørsrett og Gulating lagmannsrett avviste ekteparets erstatningssøksmål den gang, fordi retten ved begge anledninger sa seg enig med påtalemyndigheten i at Geir Sælevik aldri hadde vært reelt siktet i overgrepssaken han ble etterforsket i. Ordlyden i forliket åpner likevel for at Geir Sælevik og hans kone nå kan søke om å få den opprinnelige erstatningssaken gjenopptatt.
- Stortingets behandling av saken har konkludert med at Geir Sælevik skal ha erstatning. Spørsmålet er bare hvilken post i statsbudjsettet pengene skal tas fra. Stortinget har kastet saken tilbake til rettssystemet, og derfor er vi her i dag. For meg virker hele denne rettsrunden veldig unødvendig, for Stortinget kunne ha støttet et forslag fra Carl I. Hagen og betalt ut erstatning. Skulle retten komme til at den ikke kan behandle saken, ender vi opp i Stortinget på nytt, sier Elden.
Kritikk fra Sivilombudsmannen
Årsaken til at ekteparet fortsatt kjemper for erstatning, er at pengene de fikk etter forliket ifølge Sælevik ikke er i nærheten av å dekke de faktiske utgiftene Sælevik har hatt på å bli renvasket. I tillegg krever paret også oppreisningserstatning.
- Sivilombudsmannens undersøkelse dokumenterer at det mangler en rekke dokumenter i sakspapirene påtalemyndigheten la frem. Dette ble avvist i både forhørsretten og lagmannsretten, men nå har riksadvokaten innrømmet det overfor sivilombudsmannen, sier Sælevik.
Staten blir i lagmannsretten representert av regjeringsadvokat Atle Johansen Skaldebø-Rød. Han vil i sin prosedyre i morgen be om at gjenopptakelsesbegjæringen må avvises, fordi Staten ikke kan se at det er kommet frem nye momenter i saken.
Mener Sælevik aldri var siktet
- Jeg kan ikke se at det er noe nytt i saken. Vårt hovedargument er fortsatt at Geir Sælevik ikke har vært siktet i overgrepssaken, sier Skaldebø-Rød til iBergen.no.
Overfor lagmannsretten begrunnet han det slik:
- Forrige gang saken ble behandlet i lagmannsretten, bygde kjennelsen på langt mer enn bare saksdokumentene. Det var en omfattende vitneførsel, hvor blant andre førstestatsadvokaten, påtaleansvarlig jurist, lensmannsbetjenter og flere andre forklarte seg i retten. Disse vitneutsagnene var vektlagt i kjennelsen, og var av stor betydning for behandlingen av spørsmålet om Sælevik var siktet eller ei, sa Skaldebø-Rød i sitt innlegg.
Holdt tilbake viktig rapport
Overfor privatetterforsker Harald Olsen erkjente nære familiemedlemmer at søsterens voldtektsanklager mot Geir Sælevik var fabrikkert.
I går orienterte Geir Sælevik stortingsrepresentanter om sitt arbeid for å renvaske seg for anklagene om flere tusen sexovergrep. Han mener politi og påtalemyndighet bevisst har holdt tilbake, fjernet og mistet dokumenter for skjule sine egne feil.
- Dette er en svært alvorlig sak. Nærmest sjokkerende. Sæleviks historie bør ikke finne sted i vårt rettssystem, sier Arne Sortevik (Frp) etter gårsdagens møte.
Han vil nå forsøke å samle flertall i Stortinget for at det opprettes en undersøkelseskommisjon for å granske Sæleviks møte med politi og påtalemyndighet.
- Jeg kan ikke skjønne annet enn at det her har foregått grove feil som bør få konsekvenser, sier Sortevik.
En rekke politikere fra flere politiske partier har begynt å fatte interesse for en sak som blir betegnet som en politiskandale.
- Jeg har tre ganger besøkt Stortinget for å få hjelp til å ivareta helt elementære rettsprinsipper, sier Sælevik.
RV-politiker og bystyremedlem i Bergen Torstein Dahle krever at justisministeren iverksetter en offentlig gransking av hva som har skjedd. Politiinspektør Harald Bilberg ved Hordaland politidistrikt mener de har alt på det tørre.
- Det er politi og påtalemyndighet som bestemmer hvilke dokumenter som skal legges ved straffesakene, ikke forsvarsadvokatene. Men jeg vil være forsiktig med å kommentere denne saken. Jeg er blitt varslet om at jeg kan bli personlig saksøkt, sier Bilberg, som har vært involvert i Sælevik-saken helt siden starten i 1994.
Han innrømmer likevel at det er gjort feil. Blant annet etter at Sælevik i februar 1995 ville anmelde sin søster for falsk anmeldelse.
- Jeg er blitt kritisert av Riksadvokaten for at jeg ikke registrerte denne anmeldelsen. Det tar jeg selvkritikk på.
- Jeg kan ikke huske at jeg nektet å etterforske saken, men det er jo lenge siden, dette.