Kan Jens

Stoltenberg bli sentralbanksjef?

Dette høres ganske utrolig ut. En mann som gjennom nesten 8 år har regjert NATO og gjennom denne sammenhengen vært med på å ødelegge livet til tusenvis av mennesker. Og som før den tid som statsminister - dro Norge med på den ulovlige invasjonen av Libya.

I en uttalelse til NRK i forbindelse med et møte i Washington en tid etter invasjonen - uttalte Stoltenberg også at det var riktig av Norge å delta i angrepet på Libya i 2011 - og at han ville gjort det samme om igjen. 

Førstekandidaten for «De Grønne» i Oppland mente Jens Stoltenberg hadde medvirket til folkemord.

«Ja, og det er sånn jeg leser norsk rett. Det er ikke noen grunn til å mene noe annet om det», sier også Ola Tellesbø til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han mener regjeringen – med statsminister, utenriksminister og forsvarsminister i spissen – begikk brudd på folkeretten ved å gå til krig mot Libya i strid med FN-pakten og norsk rett.

Partiet Rødt (Nettavisen) varslet i den forbindelse med at de ville anmelde statsminister Jens Stoltenberg og statsrådene Jonas Gahr Støre og Grete Faremo til politiet for krigsforbrytelser og medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med Natos militæroperasjon i Libya i 2011.

Også Venstres Sveinung Rotevatn mener at Stoltenberg ikke bør få jobben som ny sentralbanksjef. Det har med sentralbankens uavhengighet å gjøre, sier han.

Andre peker på at han ved dette har demonstrert at han har sterkere lojalitet til USA enn til Norge.

USAs baseopplegg i Norge vil utvilsomt også bli en kostbar affære for landet vårt. At økonomien også i denne sammenhengen vil måtte diskuteres av den «økonomiske elite» - og vil nok involvere sentralbanksjefen også - vil jeg tro.











Norge fløy 2820 oppdrag og slapp 588 bomber.

Bombingen av Libya er en handling i strid med internasjonal rett, en forbrytelse som tok livet av kanskje 30.000 mennesker - som ødela og permanent destabiliserte den mest velstående og vellykkede staten i Afrika.

Stoltenberg valgte å dra Norge inn i en krig som var intet mindre enn en forbrytelse. USA belønnet ham for innsatsen med stillingen som generalsekretær i NATO. Siden har han i alle saker fungert som et ukritisk talerør for USA.

Ingen er tiltalt eller straffet for denne forbrytelsen, knapt nok kritisert.

Norge fløy 2820 oppdrag og slapp 588 bomber.

Det er fortsatt krig i Libya - og folk lider.









Medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten

Han skulle selvfølgelig satt i fengsel for krigsforbrytelser og medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten 

Er dette en mann vi vil ha som ny sentralbanksjef?

Og da også: Hvor mange taushetsløfter har han avlagt rundt omkring. Avtaler om evig hemmelighold av samtaler med våpenfabrikanter og all verdens korrupte politikere?

Og han med disse evige bindingene skal bli sentralbanksjef?

Jeg fryser på ryggen.

Skal han styre og passe på økonomien vår? Det lyder ganske utrolig - og vil helt sikkert svekke tilliten folk har til personer i denne og liknende roller. 

Vi kommer ALLTID til å lure på hvilke underliggende agendaer han måtte ha for sine avgjørelser.















 NR. 4 

SIDE 10

Videre 

nedover i 

denne spalten

 vil det bli plass til

info, nye saker, eksterne lenker, evnt. annonser, quotes og annet.

NESTE SIDE           FORRIGE SIDE

HVEM? LIGGER BAK

Du trenger ikke å være pasifist for å fryse på ryggen av den tendensen som er i ferd med å bre seg i mange forskjellige sammenhenger. Hvor myndigheter og media sammen holder ting skjult for folk flest.

At USA oppretter baser i Norge  - at Norge deltar i angrepskriger - o.a. Dette har skjedd nesten uten debatt. Grunnen er sannsynligvis at de politi-tiske elitene, uavhengig av partitilhørighet, har vært enige. En servil presse har bidratt til at dreiningen – fra freds-nasjon til krigsnasjon – har skjedd stille og rolig, uten plagsom opp-merksomhet.

Professor Rune Ottosen har i flere studier vist at norsk presse har vært lite opptatt av at Norge har engasjert seg i folkeretts-stridige kriger. Han har også dokumentert at de store norske avisene lojalt har sluttet rekkene og støttet norsk krigs-deltakelse. Slik har norske politikere endret grunnleggende prinsip-per for norsk sikkerhets-politikk, uten at vi har hatt en åpen, offentlig debatt.

Etter mangelen på resultater i Afghanistan, og ødeleggelsen av Libya, er det vanskelig å forstå at norske journa-lister ikke reagerte da Norge engasjerte seg i Syria-krigen i 2016. 

Dette skulle normalt vært en stor nyhetssak, men norske medier var nærmest tause.

I moderne krigføring fungerer mediene som en «slagmark for propa-ganda», derfor kreves det mot og profesjonalitet for å konfrontere fortel-lingen som blir gitt av regjeringer under krig-føring. Det er nærlig-gende å konkludere at norsk presse har sviktet i rollen som «den fjerde statsmakt».

Denne utviklingen  - vekk fra demokratiske debat-ter - og isteden opprette egne statlige institusjo-ner som får lov til å bestemme mer enn de har lov til. Bestemme Norges fremtid - uten at hverken folk eller de folkevalgte får greie på hva som skjer. 

Det at de også tydeligvis har kunnet dirigere hva som skal skrives om i me-dia - skaper for oss van-lige mennesker asso-siasjoner om helt andre regimer. Regimer som vi slett ikke vil være under-lagt. Sikkerhetsbegrepet er tøyet langt utover de grenser som et demokrati kan tåle.

Jens Stoltenberg repre-senterer disse antidemo-kratiske kreftene!