På julaften 1969 ble to menn funnet drept i en bolig i Fredrikstad. Per Liland ble pågrepet samme dag like i nærheten. Da saken kom for retten, var hovedspørsmålet når drapene ble begått.

De første undersøkelsene konkluderte med at drapene skjedde lille julaften eller julaften. Men Liland kunne bare knyttes til åstedet 22. desember. Domstolen valgte å se bort fra forklaringene til flere vitner, som hadde sett ett eller begge ofrene i live etter 22. desember. Liland ble dømt til 21 års fengsel og ti års sikring. Sikring var en reaksjon retten kunne idømme for å beskytte samfunnet mot farlige personer. Ordningen kalles i dag forvaring).

Liland prøvde å få saken gjenopptatt, men ble avvist av Høyesterett i 1976. Han prøvde igjen i 1993, og ble frikjent året etter. Liland satt fengslet i 14 år.

Sveinung Rødseth

I 1981 mistet 19 år gamle Sveinung Rødseth sin datter Therese, som døde av blødninger i hjernen. Rødseth ble pågrepet for å ha mishandlet den fem måneder gamle jenten. Han ble utsatt for svært lange politiavhør. Dagen etter dødsfallet ble han avhørt i 13 timer. Rødseth tilsto å ha skadet datteren, men trakk senere tilståelsen tilbake.

Rødseth ble anklaget for å ha kastet datteren i gulvet og mot sengen, og ble til slutt dømt til fengsel i ett år og ni måneder. Mange engasjerte seg sterkt i Rødseths sak, blant andre skuespilleren Wenche Foss.

På tredje forsøk ble saken gjenopptatt i 1997. Samme år ble han frikjent. Et flertall avdommerne mente de lange avhørene, kombinert med sjokket ved å miste et barn, kan ha ført til at han tilsto mer enn han egentlig hadde gjort.

I retttferdighetens navn er en dokumentarisk gjennomgang av de dramatiske hendelsene for 28 år siden, som førte til at den unge barnefaren Sveinung Rødseth ble dømt. Journalist Peter Brandt har fulgt saken på nært hold siden 80 tallet, og han la dengang i denne boken frem oppsiktsvekkende nye opplysninger om saken. Han påviste at Rødseth-saken ble offer for en rekke feil, tabber, unnlatelsessynder og uheldige omstendigheter - både medisinsk og juridisk.

En viktig bok som avslører skremmende svakheter ved rettssikkerheten i Norge.

Ali Pourin Mohammad

26. april 1994 ble ettbarnsmoren Fahimeh Esteghlalian (37) funnet drept i Snarveien på Minde i Bergen. Politiet mistenkte først ektemannen, men han hadde alibi. Senere kom Ali Pourin Mohammad, som var offerets språklærer, i søkelyset.

Den 14 år gamle jenten fant moren drept. Hvordan gikk det med henne?

Mohammad forklarte at han hadde vært på hybelen sin på Fantoft studentby mellom klokken 12 og 16 denne dagen. Flere vitner forklarte imidlertid at de hadde sett ham på sykkel rundt drapsstedet i 14-tiden. Det fantes ingen tekniske beviser. Mohammed ble dømt til ni års fengsel for drap.

Han hadde sonet i tre og et halvt år da saken ble gjenopptatt. Årsaken var usikkerhet om drapstidspunktet og vitnenes forklaringer. Mohammad ble frikjent og fikk 2,5 millioner kroner i erstatning.