ARKIV
SIDE 20
FALT UT AV KNUST RUTE: Ifølge dansk politi og en norsk granskingskommisjon, begikk Jan Wiborg sannsynligvis selvmord. Andre er ikke så sikre. Foto: Dansk politi
Overbevist om at varsleren Jan Wiborg ble drept
Varsleren Jan Wiborg (bildet over) tok sitt eget liv ved å hoppe ut gjennom et hotellvindu i København i 1994, fastslo både politiet og Smith-kommisjonen. Forfatter og journalist Knut Lindh at Wiborg umulig kan ha kommet seg gjennom et dobbelt termopanvindu på egenhånd.
I boken «Hvem drepte Jan Wiborg», mener forfatter Knut Lindh å påvise at den kjente ingeniøren og varsleren Jan Wiborg ble utsatt for et drap tidlig på morgenen den 21. juni 1994.
Bakteppet for hendelsen er den største og mest omstridte politiske saken i Norge i årene forut. Striden om Norges nye hovedflyplass skulle ligge på Gardermoen eller Hurum, splittet både Stortinget og folket. Arbeiderpartiet som hadde regjeringsansvar, la betydelig prestisje i at Gardermoen var riktig stedsvalg for en ny hovedflyplass etter Fornebus nedleggelse.
Etter at Stortinget først vedtok Hurum som ny hovedflyplass, ble den endelige beslutningen likevel Gardermoen etter en knallhard politisk omkamp der Arbeiderpartiet brukte all sin makt og tyngde.
Nye vær- og tåkemålinger som ble utført, viste at Hurum ofte var utsatt for tåke og dårlig sikt. Jan Wiborg, som var sivilingeniør og ekspert på kvalitetssikring, ble engasjert av en gruppe Hurum-tilhengere for å revidere den offentlige vær- og tåkerapporten om Hurum. Han konkluderte 31. mai 1991 med at måleinstrumentene var manipulert slik at de viste dårligere sikt enn det som var realiteten. Wiborg hevdet også at de ansvarlige for den offentlige værrapporten hadde motarbeidet dem som skulle vurdere kvaliteten på målingene.
Knut Lindh beskriver i boken at Wiborg etter hvert ble helt oppslukt av arbeidet med tåkemålingene. Men han opplevde at statens egne eksperter og samferdselspolitikerne på Stortinget trakk hans undersøkelser av tåkemålingen i tvil.
I 1994 varslet sivilingeniør Jan Wiborg at han skulle avsløre hvem som førte politikerne bak lyset da Stortinget omgjorde beslutningen om å legge Norges hovedflyplass til Hurum og vedtok Gardermoen i stedet. Kort tid etterpå dro Wiborg til København, hvor han falt ut av et vindu og døde.
Da dansk politi ble varslet om at Wiborg lå døende på bakken utenfor hotellet, slo de raskt fast at han hadde begått selvmord. Norsk påtalemyndighet sa seg enig.
Først seks år etterpå nedsatte Stortinget Smith-kommisjonen, som skulle granske dødsfallet. De konkluderte med at Wiborg var paranoid og suicidal og at han hadde reist til København for å ta sitt eget liv.
Knut Lindh har foretatt en grundig gjennomgang av kommi-sjonens rapport, og intervjuet sentrale aktører i saken. Han trekker her en helt annen konklusjon enn Smith-kommisjonen gjorde i sin tid.
- Jeg vet ikke av hvem eller hvorfor, men mener det ikke finnes noen annen forklaring enn at han ble lokket til København og drept, sier Lindh.
– Etter mitt syn viser omstendigheten ved hans død at han ikke begikk selvmord eller var utsatt for noen ulykke, skriver også sønnen i bokens forord.
Pål Nordseth. Publisert fredag 29. august 2014
TV 2 jukset med bildebevis
(Dagbladet): Ifølge frilansjournalist og forfatter Knut Lindh var daværende TV 2-reporter Stein Kåre Kristiansen på helt feil sted da han i 1996 rapporterte at ryktene om at ingeniør Jan Fredrik Wiborg ble drept to år tidligere, umulig kunne stemme.
- TV 2s bevis ble oppfattet som så ugjendrivelig at hele dekningen av Wiborg-saken ble lagt død av norsk presse. Det viser research jeg har gjort til boka, sier Lindh - som selv var vaktsjef i TV 2 på det aktuelle tidspunktet - til Dagbladet.
- Jeg må være åpen for at jeg burde undersøkt saken grundigere. Men jeg tror ikke at både dansk politi og Smith-kommisjonen, som gransket flyplassprosessen i 2001, så bort fra muligheten for drap ene og alene på grunn av min reportasje. Og dersom et samlet norsk pressekorps la fra seg saken på grunn av reportasjen, sier det vel mest om dem, sier Kristiansen.
Nettopp. (Stavangerviså kommentar):
Og da er vi på en måte tilbake til det som er hovedsaken for Stavangeraviså. Hvordan har det seg at politikere og offentlige tjenestemenn kan «betale» seg ut av vanskelige situasjoner både i forhold til journalister og rettsvesen? Når jeg sier betale seg ut av - så dreier det seg selvfølgelig ikke alltid om penger.
Å holde ting hemmelig - «glemme» ting - la være å ta det opp - kan i mange tilfeller være mer lønnsomt enn noe annet. Det gir posisjon å ha noe på hverandre. Det kan jo også bevege deg et trinn oppover på stigen - og er det alvorlig nok - kanskje to.
Hvorfor tenker vi i Stavangeraviså sånn? Les i arkivet og ellers i aviså. Årsakene ligger på rekke og rad.
VAR PÅ FEIL HOTELL: Jan Wiborg døde på hotellet nede til venstre. Men da TV 2 rapporterte at dødsfallet umulig kunne være drap, hadde de undersøkt låsesystemene på hotellet oppe til høyre - 550 meter unna. Foto: Google Maps / Kristian Ridder-Nielsen
Nektes erstatning etter voldtektsanklager
Til tross for at han er skriftlig omtalt som siktet for flere tusen voldtekter, nekter politiet for at mannen noen gang hadde status som siktet.
Publisert:
Oppdatert 25. februar 2003
Sælevik krever erstatning for urettmessig straffeforfølgning og for å få dekket utgiftene han har hatt til å renvaske seg.
VG har fått tilgang på dokumentene, hvor det fremgår at politiet anså Sælevik som siktet for de alvorlige sexanklagene: I en avhørsrapport fra august 1994 ble han omtalt som siktet 20 ganger. I oktober 1994 blir han av lensmannen ved Fitjar lensmannskontor i brev omtalt som «siktede/anmeldte».
I brev fra lensmannen i Fitjar i februar 1995 står det at Sælevik er gitt rettigheter som siktet. I desember 1995 bruker Bilberg, som da var politifullmektig, begrepet «siktede» om Sælevik. Samme politijurist karakteriserer ham senere samme måned som «siktede Geir Sælevik» i et brev. I et internnotat fra 1999 omtales han nok en gang som «siktet i sedelighetssaken».
To politimenn i tjenestebil dukket plutselig opp hjemme hos Sælevik for å hente ham til avhør om de alvorlige voldtektsanklagene. Politifolkene nektet ham å kontakte kona eller bruke telefonen før avhøret.
Avviser kravet
- Slik jeg ser det, er ikke dette en pågripelsessituasjon. Så lenge det ikke er skrevet ut en pågripelsesbeslutning, så var det heller ingen pågripelse, mener politiinspektør Bilberg.
Strømmen er dyr. Se hvilken som er billigst
Statsadvokat Walter Wangberg i Hordaland er enig: «Geir Sælevik har ikke på noe tidspunkt vært siktet i saken og han har ikke krav på erstatning (. . .),» skriver han.
Sunnhordland Tingrett har avvist kravet om erstatning. Kjennelsen er påkjært til lagmannsretten.
I dag reiser lastebilsjåfør Sælevik fra Stord til Oslo for å møte flere stortingsrepresentanter. Der vil han informere politikerne om hvordan politi- og påtalemakten har behandlet ham.
- Det er all mulig grunn til å engasjere seg i denne saken. Det ser ut til å være begått grov urett mot Sælevik, sier Arne Sortevik (Frp).
- I stedet for å legge seg flate, starter statsadvokaten en ny kamp for å forhindre utbetaling. Politi og påtalemyndighet bestemte seg fra første dag hvordan denne saken var. De har aldri vært i stand til å snu. Det har gått prestisje i saken, sier Sæleviks prosessfullmektig, advokat Arvid Sjødin.