TILBAKE TIL 

ARKIVSTART

Fritz Moen

Høsten 1976 ble studenten Sigrid Heggheim funnet drept på et jorde i Trondheim. Hun ble seksuelt misbrukt og kvalt. Et drøyt år senere ble en annen student, Torunn Finstad, funnet voldtatt og drept i byen. Snoren fra regnjakken var surret rundt halsen hennes. Begge de to studentene hadde vært på vei hjem fra Studentersamfunnet.

Likhetene mellom drapene gjorde at politiet mistenkte at samme gjerningsmann stod bak. Dagen etter at Torunn ble funnet, ble Fritz Moen avhørt. Moen bodde i gangavstand fra åstedet. Han var døv, hadde store talevansker, og var nesten lam i den ene armen.

Moen ble pågrepet og utsatt for harde avhør. Han vekslet mellom å tilstå og benekte at han hadde drept Torunn. Etter en av tilståelsene skal han ha gitt uttrykk for at han mente det var en drøm. Også under rettssaken vekslet han mellom å tilstå og å nekte.

Det fantes ikke tekniske bevis som knyttet ham til drapet. Likevel ble han funnet skyldig og dømt til 16 års fengsel. I 1981 ble han også dømt for å ha drept Sigrid. Moen satt fengslet i 18 år.

Med hjelp fra journalisten og privatetterforskeren Tore Sandberg, fikk Moen gjenopptatt Sigrid-saken. I 2004 ble han frikjent. Fem måneder senere døde Moen.

Året etter ble han frikjent også for Torunn-drapet. Det skjedde etter at en mann, like før han døde, tilsto å ha drept begge kvinnene.

På nettsidene Justismord i Norge kommer de inn på den kjente straffesaken mot Fritz Moen.. Bl.a. om henleggelsen av sakene mot politibetjentene Magnar Solberg og Arve Hansen som ble anmeldt i forbindelse med justismordet på Fritz Moen.

Går fri etter justismord

Spesialenheten for politisaker henla saken mot politibetjent Arve Hansen, som  ble anmeldt av Tore Sandberg i forbindelse med justismordet på Fritz Moen.

Henleggelsen skjedde knapt en måned etter at Spesialenheten henla saken mot pensjonert politibetjent Magnar Solberg. Han var den politimannen som bidro til å flytte drapstidspunktet i Sigrid Heggheim-drapet ett døgn frem i tid, da Fritz Moen ikke hadde alibi.

Sandberg mente Solberg måtte etterforskes på bakgrunn av forklaringer han ga i 2000 i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen i Moen-saken. Spesialenheten konkluderte i januar i år med at saken mot Solberg var foreldet. Nå er saken mot den andre polititjenestemannen Sandberg krevde etterforsket, Arve Hansen, også henlagt.

– Jeg registrerer at de to polititjenestemennenes rolle i Moen-saken ikke får konsekvenser for dem, mens det for en uskyldig Fritz Moen fikk de alvorligste konsekvenser. Det er et tankekors, sier Tore Sandberg.

Ingen kommentar

Arve Hansen vil ikke kommentere henleggelsen av saken mot ham.

Det var 12. november 2007 at privatetterforsker Tore Sandberg ba Spesialenheten vurdere etterforskning av Arve Hansen og Magnar Solberg. 

For Hansen sin del ble anmel-delse innlevert. Det skjedde som følge av opplysninger Sandberg hadde fått samme høst, av et vitne som mente å ha blitt utsatt for utilbørlig press for å tilstå et mulig drap i 1977.

Avhørsmetodene som skal ha vært brukt av trondheimspolitiet mot mannen – psykisk press for åtilstå, ulovlig ransaking og beslag – skjedde i samme tidsperiode som Fritz Moen ble naglet til studentdrapene. Opplysningene skal ha blitt gitt av vitnet til Arve Hansen som var taktisk etterforskeri gjenopptakelsessaken for Fritz Moen som åpnet i 2000. Disse opplysningene – at ulovlige etterforskningsmetoder ble tatt i bruk kort tid før Fritz Moen kom i søkelyset for drap – ville talt i Moens favør, mener Sandberg.

Anmeldt to ganger

Han krevde etterforskning mot Arve Hansen i forhold til om han hadde underslått dokumenter iforbindelse med gjenopptakelsessaken. Rapporten som omhandlet forholdet skal Hansen ha oppgitt å være makulert, mens det senere viste seg ikke å være makulert.

Sandberg ville i fjor høst ha vurdert om politibetjent Arve Hansen har brutt straffelovens paragraf 120.

Paragrafen omhandler straff-ansvar for offentlig tjenestemann som bevisst har gitt uriktige opplysninger, unndratt opplysninger eller for å ha holdt sannheten skjult. I tillegg om det var brudd på straffelovens paragraf 166; falsk forklaring og paragraf 325; grov uforstand i tjenesten.

Det er andre gang Sandberg anmelder Hansen. Første gang var i 2001. Også den gang gjaldt anmeldelsen tilbakeholdelse av saksdokumenter.

Intet bevist?

I henleggelsen av saken mot Arve Hansen skriver spesialenhetens leder, Jan Egil Presthus:

«Spesialenheten kan ut fra en samlet vurdering ikke se at det i dag er grunnlag for å vurdere anmeldelsen mot politibetjent Arve Hansen annerledes enn da saken i 2002 ble vurdert av statsadvokaten i Rogaland og i 2003 av Riksadvokaten. Det foreligger ikke opplysninger/bevis som kan anses å underbygge at politibetjent Arve Hansen bevisst har anført noe uriktig».

Saken mot Arve Hansen henlegges fordi intet straffbart forhold anses bevist hva gjelder anklager om at Hansen har lagt skjul på sannheten. I forhold til straffebud om mulig falsk forklaring og grov uforstand i tjenesten, mener Spesialenheten at intet straffbart er bevist, men at disse forholdene henlegges med begrunnelse foreldelse.