Varsleren 

Tom Ravndal

Han ante ugler i mosen da finanselite og direktører stadig fikk lov til å bygge ut hyttene sine ved sjøen. Tom Ravndal er varsleren som aldri ga opp. Skriver Rune Christoffer Holm - journalist NRK

En mann går gjennom regntunge gater i Tønsberg. Han har svart bukse, og en værslitt grønn jakke. I hånden har han en bærepose.

Han er på vei til et møte. Inn i lyse, åpne lokaler kommer han litt våt i håret. Posen han bærer på er full av dokumenter.

Er dere interessert i å lage en sak om korrupsjon på Tjøme, spør han.

Denne dagen i mai 2017 har han planlagt en stund. Han åpner posen, og viser fram dokumentene.

Ut av kontoret får han vite at korrupsjon kan være vanskelig å skrive om. Men NRK vil gjerne undersøke litt. Posen blir igjen i redaksjonen. De avtaler et nytt møte.

Korrupsjonstiltale

Slik startet Tom Ravndal Tjøme-saken.

I januar 2021, nesten fire år etter dette møtet, må en tidligere byggesaksleder og en arkitekt møte i retten. De er tiltalt for grov korrupsjon.

En annen tidligere byggesaksleder i kommunen er også tiltalt. Han skal ha tatt snarveier i behandlingen av hyttesaker.

De tre tiltalte nekter for å ha gjort noe galt.

Tette bånd mellom de tre var noe av det som fikk Tom Ravndal til å stusse.

I tillegg til tette bånd, var det noe annet som gikk igjen.

Arkitekten sendte søknader på vegne av direktører og finanselite. Gang på gang ble nye og større hytter, plattinger og brygger ved sjøen godkjent.

Vegvesenets hemmeligholdte dødsulykkerapporter

Abid Raja (V) mener dødsulykkesrapportene vil ha betydning for straffespørsmålet. Uten dem kan ingen dommere gå hjem og være sikker på at dommen er riktig, sier han. (VG 2014)

De hemmeligholdte ulykkesrapportene

- Enhver dommer vil ha saken best mulig opplyst, for da kan han gå hjem og være trygg på at dommen han har gitt er riktig. I alle disse sakene VG nå belyser, vil ikke dommeren lenger være trygg på at han har fått alle opplysningene.

Det sier Abid Raja (V), andre nestleder i transportkomiteen på Stortinget og tidligere forsvarsadvokat.

VGs avsløringer viser at Statens vegvesen har hemmeligholdt 1548 granskingsrapporter etter dødsulykker på norske veier fra 2005 til 2012 - både for etterlatte og partene i en rettssak.

Minst 16 personer har blitt tiltalt for bildrap i saker der ekspertene mente at veien spilte en stor eller avgjørende rolle for dødsulykken. Dette har vært konklusjonen i 175 dødsulykker mellom 2005 og 2012.

Vil føle uro

- Det er åpenbart for meg som tidligere forsvarer, at dommerne som leser disse sakene nå vil føle en uro inni seg over hvorvidt den dommen de har avsagt har vært helt riktig. Dommeren kan bare gi en rettsriktig dom hvis alle fakta er på bordet, understreker Abid Raja.

Han vil ikke slå fast at noen av de bildrapsdømte burde ha blitt frikjent for straffelovens § 239 om uaktsomt drap i trafikken, men betviler ikke at Ulykkesanalysegruppenes (UAG) rapporter ville hatt relevans for domstolen.

- Har dommen vært for streng? Har alle formildende omstendigheter blitt tatt med? Kan du bli dømt for bildrap ut fra forsett hvis den overveiende årsaken er en vei som er i strid med retningslinjene? Alle disse momentene vil en dommer finne veldig viktige i sin sak.

Nå har han sendt inn et skriftlig spørsmål til stortingspresidenten, der han ber samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) svare på følgende:

«Vil statsråden sørge for at Statens vegvesen gir rettssystemet og de etterlatte etter trafikkulykker med dødsfall tilgang til UAGs ulykkesrapporter?»

Vegvesenet er uenig

Raja sier han er både overrasket og sjokkert over at Vegvesenets ikke deler dette synet.

Guro Ranes, direktør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, har i flere møter med VG påpekt at det blir feil å bruke ulykkesrapportene i en rettslig sammenheng. Veidirektør Terje Moe Gustavsen har uttalt at han har «begrenset tro» på at det er informasjon i Vegvesenets rapporter som kunne ha utgjort en forskjell i retten.